En artikkel om ulike hesteraser

Urhesten utviklet seg etter hvert til mange ulike hesteraser. Hver rase tilpasset seg miljøet de levde i, derfor finnes det i dag hester i mange størrelser. Villhester var utbredt over hele Europa og Nord-Asia for 10 000 år siden. Disse hestene var små og lyse i fargen. De eneste villhestene som finnes i dag, er przewalskihesten, som finnes i det østlige Asia.

Hovedtyper av hester

Hestene deles inn i kaldblodshester, varmblodshester og ponnier. Ponnier er de minste hestene. Alle hester er varmblodige. Kaldblodshester er ikke kaldblodige. Inndelingen i kaldblods og varmblods handler om kroppstype og temperament, ikke hestens kroppstemperatur.

Kaldblodshestene er grovere bygd, har et rolig temperament, kraftig man, pannelugg og hale. Mange kaldblodshester har også hovskjegg, som er beskyttende pels rundt hovene. Dølehesten og fjordingen er de to norske kaldblodsrasene. Dølehesten finnes som grovbygd arbeidshest og lettere travhest. Fjordhesten brukes både til hobbybruk og til konkurransesport.

Varmblodshester er slankere bygd og har mer temperament. Varmblodshester brukes som ridehester, travhester og galopphester. Både fullblodshester og halvblodshester er varmblodshester. Det finnes mange raser av varmblodshester. Den norske halvblodshesten er en blanding av flere ulike raser. Disse hestene brukes både på rideskoler og i konkurranser.

Ponnier er hester med en mankehøyde på 148 cm eller lavere. Det finnes ponnier i ulike størrelser. De deles inn i fire kategorier, basert på mankehøyden. Kategori 1 er de største, med en mankehøyde fra 140,1 cm til 148 cm. Ponnier i kategori 2 har en mankehøyde fra 130,1 cm til 140 cm. Ponnier i kategori 3 har en mankehøyde fra 107,1 cm til 130 cm, og kategori 4 er ponnier med mankehøyde under 107 cm. Norske ponniraser er nordlandshest og fjordhest. Andre kjente ponniraser er welsh, connemara, new forrest og shetlandsponni, i tillegg til islandshesten. Gotlandsrussen er en opprinnelig svensk ponnirase. Inndelingen i kategori er viktig under konkurranser. Mange ponnier deltar i ulike konkurranser.

Hundrevis av raser

Totalt finnes det antakelig rundt 500 hesteraser i verden. Noen er brukshester, andre er konkurransehester eller ponnier. Rundt 100 hesteraser regnes som vanlige, mens de andre rasene har færre individer. Noen kjente hesteraser er:

  • Andalusier
  • Angloaraber
  • Appaloosa
  • Araber
  • Belgier
  • Engelsk fullblod
  • Frieser
  • Hannoveraner
  • Lipizzaner
  • Mustang
  • Oldenburger
  • Palomino
  • Pinto
  • Shire

Ettersom det finnes så mange hesteraser, finnes det en hest til ethvert behov. Det er også viktig å velge en hesterase som passer til det man skal bruke den til. Hestens lynne er også viktig når man skal velge hest, for det er ikke alle hester som egner seg til nybegynnere.

Bevaring av hesteraser

De norske hesterasene sliter i motvind. Antallet individer går ned, ettersom hestene ikke lenger brukes som arbeidshester. De fleste som vil ha ridehest kjøper heller en utenlandsk hest, i stedet for å satse på en norsk hesterase. Det skyldes delvis at de utenlandske rasene er lettere og raskere i kroppen, men de norske hesterasene er utholdende og sterke, og egner seg også til konkurransebruk. De norske hesterasene er også truet fordi mange velger å krysse norske hester med utenlandske raser for å gi hesten andre egenskaper. Mange er heller ikke klar over hvor store bruksområder de norske hesterasene faktisk har. Det blir hele tiden jobbet for å øke antallet individer i de norske hesterasene, men hesteeierne kan ikke bare avle fram føll dersom ingen kjøper dem. Dersom de norske hesterasene skal overleve, må flere ryttere velge å kjøpe norske raser i stedet for utenlandske hester.