Hesten er bygd for å kunne flykte fra farer. Den har en sterk og rask kropp, som har utviklet seg gjennom millioner av år. Flukt var tidligere hestens beste beskyttelse mot farer. De lange beina gjør at hesten kan løpe raskt, og et nyfødt føll har et medfødt instinkt som forteller at det må komme seg raskt på beina, og være klar til å flykte fra farer. Hester, og spesielt små føll, er raske til å vende, noe som også er nyttig ved flukt fra fiender.

Vurderer ikke situasjonen

Hestens medfødte fluktinstinkt gjør at den løper av gårde når den føler seg truet. Hester er veldig årvåkne, og kan reagere på den minste ting. Skremte hester vil ikke stanse og vurdere situasjonen. Det spiller ingen rolle om de blir skremt av en bjørn eller en plastpose. Hesten reagerer med å flykte, og dersom den blir skremt mens den er ute på veien, kan den løpe rett i grøfta, bare for å komme seg vekk fra en skummel bil. Derfor er det viktig at rytteren er klar over hestens fluktinstinkt, og vet hvordan hesten reagerer på fare. Dermed kan rytteren unngå ting og situasjoner som virker skremmende på hesten. Mye trafikk kan være skremmende for hesten. Den må vennes gradvis til slike situasjoner, og man bør velge turområdet med omhu. Men selv om man velger å ri ute i skogen kan hesten plutselig bli skremt, for eksempel av en ATV eller en syklist. Derfor må rytteren være på vakt mot slike situasjoner.

Flokkdyret

Hesten har utviklet seg til å bli et flokkdyr. Mange ville dyr har fordeler av å leve i flokk. I en flokk er det flere øyne og ører som kan oppdage farer, og en løpende flokk gjør det vanskeligere for rovdyr å angripe enkeltdyr. Ettersom hesten er et flokkdyr, kan den føle seg både ensom og utrygg når den er alene. Dette gjelder også en tam ridehest. Hester i flokk passer på hverandre. Hester som beiter kan ikke samtidig følge med omgivelsene, derfor bytter flokkmedlemmene på å holde vakt mest de andre spiser. Dette instinktet er medfødt, også hos dagens hester. Hvis en hest går alene på beite, kan den derfor bli usikker.

I en flokk har hestene en rangordning. Den med høyest rang har førsteretten til for eksempel vann. Føll blir sosialisert fra de er små, og det er viktig at hester får gå sammen i flokk når de har muligheten til det. Dersom en konkurransehest ikke kan gå sammen med flokken, kan den for eksempel gå i en innhegning ved siden av innhegningen til de andre hestene, slik at den ser flere hester rundt seg.

Utnytt hestens instinkter

Hestens rangordning og flokkinstinkt kan utnyttes når man trener. Rytteren må være en leder for hesten, men samtidig må hesten respektere og stole på rytteren. Lederrollen må ikke framtvinges gjennom maktbruk. Det er viktig at forholdet mellom hest og rytter er basert på tillit.

Flokkinstinktet kan hjelpe urolige og uerfarne hester til å føle seg tryggere. Unghester kan ri på tur sammen med eldre hester. Dette kan også brukes når hesten skal lære seg å krysse hindre, for eksempel vannhindre eller grøfter. Unghester vil være usikre, men dersom de kan se en erfaren hest gjøre det først, blir de mindre usikre. Hvis det er vanskelig å ri en hest ut på tur alene, kan det være fordi hesten foretrekker å være hjemme med flokken, i stedet for å dra på tur alene. Dette flokkinstinktet kan også føre til at hesten løper raskt på hjemveien, fordi den vil hjem til flokken. Flokkinstinktet kan også virke inn under en konkurranse.