Hester er ganske utsatt for magesår. Hester som trener mye og deltar i konkurranser er mer utsatte enn hobbyhester som lever et roligere liv. Så mange som 80 til 90 % av alle galopphester utvikler magesår, og opptil 70 % av travhester sliter med det samme. Hester som driver med distanseritt, feltritt og sprangridning er også relativt utsatte for å få magesår. Magesår kan også oppstå hos føll, men har i så fall ikke den samme årsaken som magesår hos voksne konkurransehester. Denne artikkelen handler først og fremst om magesår hos voksne hester.

Hestens mage

Hestens magesekk er todelt. Den første delen av magesekken er forbundet med spiserøret og inneholder ikke magesyre eller for. Den andre delen av magesekken skiller ut magesyre og beskyttende stoffer som slim. Mer enn 90 % av alle magesår hos hester oppstår i grensen mellom de to delene av magesekken. Det finnes også magesår som oppstår i den nedre delen av magesekken, mot tolvfingertarmen. Disse er sjeldnere, men kan være vanskeligere å behandle. Hester har relativt liten magesekk. Magesekken til en voksen hest har bare plass til mellom 8 til 15 liter mat. Den sureste maten befinner seg lengst ned i magesekken, og en hest som har fri tilgang til beite eller grovfor inne, vil ha en godt fylt magesekk hele tiden. Spyttet som lages når hesten tygger mat skal beskytte den første delen av magesekken mot magesyren. Når en hest spiser høy eller gress, produserer den dobbelt så mye spytt som når den spiser kraftfor, derfor er hester som spiser mye kraftfor, det vil si høytytende hester, ekstra utsatt for magesår.

Hvordan oppstår magesår?

Hvis en hest beveger seg mye i høy hastighet, kan trykket i buken få magesyre til å skvalpe over til den øvre delen av magen. Denne delen av magen er ikke beskyttet mot magesyre. Hester som galopperer eller traver mye, er derfor ekstra utsatte for å få magesår. Hestemagen produserer syre hele tiden, ettersom hesten er utviklet for å spise hele tiden. Men i mange staller blir hestene stående lenge uten mat, og det fører igjen til økt risiko for magesår. En hest som har full mage hele tiden er mindre utsatt for magesår, spesielt dersom hesten spiser hovedsakelig gress eller høy. Magesår kan også oppstå når hesten er stresset, for eksempel når den flyttes, transporteres, eller deltar i løp og konkurranser. Hester kan også få magesår ved endrede rutiner i det daglige stellet, eller hvis de bruker medisin over lang tid. Noen hester har også underliggende medisinske årsaker som øker risikoen for magesår.

Symptomer og diagnose

Symptomene på magesår kan starte i det små og være diffuse. Det er vanlig at hesten får dårlig matlyst, presterer dårligere, går ned i vekt, får dårlig hud, lider av kolikk eller har løs avføring. Føll med magesår har ofte kolikk, skjærer tenner, produserer mye spytt og ligger på ryggen. Ettersom symptomene kan være diffuse, og også kan ha andre årsaker, kan det være vanskelig å stille en diagnose. For å få en sikker diagnose, må hesten ofte gjennom gastroskopi, der et endoskop føres inn i magesekken. Før undersøkelsen må hesten gå uten mat i minst 12 timer, helst 18 timer. De fire siste timene før undersøkelsen skal hesten unngå å drikke.

Behandling

Medisiner kan hjelpe på kort sikt, men dersom de utløsende årsakene ikke blir endret, kan hesten få tilbakefall. Grovfor er den beste beskyttelsen mot magesår, og hesten bør alltid ha tilgang på nok mat, enten gress eller høy. Alfalfa er bra mot magesår. Kraftformengden bør reduseres og fordeles i små porsjoner. Hestene bør heller ikke få kraftfor på tom mage.